
Når jeg skal besøke Baloo så er det alltid så svingete vei. Jeg sitter bak i bilen og ser utover Østfoldlandskapet. Veien til Rakkestad er grei nok, så kjører vi gjennom sentrum og over jernbaneskinnene. Etter en liten stund ser jeg Glomma og Eidsberg kirke. Etter kirka ser jeg gjødselkummen som onkel Øyv har laga og så begynner den svingete veien etter mølla. Etter tusenmillioner svinger så kjører vi brua over Glomma og når jeg ser Vamma kraftstasjon så vet jeg hvor vi skal.
Når jeg endelig får komme ut av bilen blir jeg møtt av Karin, Kristoffer og Nicky. Hjertelig gjensynsglede og Baloo er ikke langt unna. Kattene blir sendt bort og der er han, godgutten Baloo. Litt sjenerte i starten begge to, sånnt går over.
Vanilla kom men da ble jeg litt redd. Hun var så fin at jeg var redd mamma tok med henne hjem i stedet for meg. Da Vanilla gikk tilbake på plassen sin så fikk jeg og Baloo gjøre akkurat hva vi ville. Vi rusla bare litt rundt og hadde det helt greit.
Inne i stua satt Ove, Kristoffer og Karin. Jeg tok koserunden mange ganger men aller helst ville jeg sitte hos Karin. Ho syntes jeg hadde blitt ei stor og fin jente siden i fjor. Godbiter fikk jeg også.
Baloo tok hele Emmioppstyret med stor ro. Når jeg kosa med hele familien hans, lå han bare og snorka litt. Han syntes sikkert jeg var ei snill venninne og jeg syntes han var en god kompis.
Da vi skulle fotograferes samarbeida vi godt i år også. En med hodet til fotografen og den andre med rævva til, det har blitt varemerket vårres. Men huff, vi glemte oss en gang og da klarte Karin å knipse dette bildet.
Plutselig ble det kveld og jeg måtte hjem. Jeg sovna i bilen og merket ikke svingeveien hjem igjen.
Foto: Karin Stave