Kom plutselig til å tenke på en historie jeg fikk høre på forsommeren.
Mamma og jeg var ute og gikk tur og så traff vi et ektepar som også gikk tur. Kona spurte pent om å få hilse på meg og det var jeg selvfølgelig klar for, jeg er jo en kosehund.
Videre fortalte kona om da ho var lita og en butikkeier på Levanger som hadde Nuffer i en årrekke. Hun turte knapt gå forbi den butikken og i allefall ikke gå inn der, for på trappa lå det alltid en stor svart hund som så fryktelig skummel ut. Da ho ble litt eldre forsto ho at den hunden overhodet ikke var farlig, det var bare å skreve over den og gå inn i butikken. Den store svarte hunden lå bare rolig på butikktrappa og hilste kundene velkommen. Butikkeieren med Nuffene var godt kjent i Levanger, kanskje jeg får høre flere historier en annen gang.