|
July 2010
|
Written by HAnne
|
|
Wednesday, 28 July 2010 14:50
|
 Denne katten er jeg nesten venn med. Når vi går i buskaset langs jernbanen, så ligger han ofte der og soler seg. Han er nok gammel og klok for han springer ikke når jeg kommer for å si hei. Han ligger og spytter mot meg og freser litt. Hvis jeg kommer altfor nærme så kan han reise seg og fekte litt. En gang så løp han inn i det lange gresset men det var fordi jeg hoppet mot han. Nå har vi altså blitt nesten venner. Vi snakker litt sammen, men på forskjellig språk. Han spytter, freser og fekter mens jeg klynker, voffer og logrer med halen. Jeg skjønner jo ikke en døyt av hva han snakker om mellom spytteklysene men jeg synes han er en grei kar. Nå har jeg lært meg at han vil ha minst en halvmeters klaring mellom oss og det er jo en grei deal. Det er bare en ting jeg ikke skjønner; Når det regner så ligger han ikke på plassen sin. |
|
|
Written by HAnne
|
|
Monday, 26 July 2010 22:37
|
 Jeg finner så mye rart når jeg går tur. I kveld så fant jeg fire fisker under ei gran i skogen. De hadde nok ikke vært der så lenge, for de så helt urørte ut. Jeg lukta litt på dem men jeg brydde meg ikke om å smake på dem.
Det har jo regna så gæli i Trøndelag i sommer, at ørreten svømmer i skogen. De har svømt langt også, for det er mange kilometer til nærmeste ørretvann.
|
|
|
Written by HAnne
|
|
Thursday, 22 July 2010 22:11
|
 Ahhh, jeg er så mett. På turen i fjæra i kveld fant jeg ei hel bøtte med Innherreds Sodd. Selvfølgelig spiste jeg opp alt. Turen hjem gikk veldig sakte og nå vil jeg bare sove helt til i morgen. |
|
|
Written by HAnne
|
|
Wednesday, 21 July 2010 12:52
|
|
Kom plutselig til å tenke på en historie jeg fikk høre på forsommeren.
Mamma og jeg var ute og gikk tur og så traff vi et ektepar som også gikk tur. Kona spurte pent om å få hilse på meg og det var jeg selvfølgelig klar for, jeg er jo en kosehund.
Videre fortalte kona om da ho var lita og en butikkeier på Levanger som hadde Nuffer i en årrekke. Hun turte knapt gå forbi den butikken og i allefall ikke gå inn der, for på trappa lå det alltid en stor svart hund som så fryktelig skummel ut. Da ho ble litt eldre forsto ho at den hunden overhodet ikke var farlig, det var bare å skreve over den og gå inn i butikken. Den store svarte hunden lå bare rolig på butikktrappa og hilste kundene velkommen. Butikkeieren med Nuffene var godt kjent i Levanger, kanskje jeg får høre flere historier en annen gang.
|
|
|
Written by HAnne
|
|
Monday, 19 July 2010 20:35
|
"Er du en Chow Chow?" Ei dame spurte meg om det i dag. Jeg ble bittelitt fornærma. Vel Chow Chow er bedre enn blandingshund, noen spurte meg i vinter om jeg var det. Nei jeg bryr meg ikke så mye om det, det finnes jo uttallige hunderaser og jeg vet jo ikke om alle selv engang. Faktisk er det bedre at jeg blir snakket til og lagt merke til, enn at de ikke bryr seg om meg i det hele tatt. Chow Chower er fine dem.
Etter dette rare spørsmålet rusla vi ned til fjæra og fjorden. En rusletur i tang, tare og steiner er spennende. Fant ikke så mye rart i dag, bortsett fra noen ekle maneter. Jeg fikk bade litt og mamma ble dusja med både saltvann og regnvann. Tydelig at vi er tilbake i Trøndelag, det regner både titt og ofte i løpet av en dag.
|
|
|
Written by HAnne
|
|
Monday, 12 July 2010 23:20
|
 Endelig kom dagen som jeg har gleda meg til lenge. Vi dro til Biri for å besøke Muttern, Fattern, Bruttern og Kjersti. Etter litt om og men med meg, Muttern, Fattern, Bruttern og Amanda sammen, så ble det til at jeg fikk løpe rundt i hagen med Muttern og Fattern. Jeg ble vist rundt i hagen av Muttern og Fattern men aller mest ville jeg ha kos av tidligere matmor Kjersti. Plutselig tar Kjersti fram saksa og jeg må stå rolig på et høyt bord. Hjelp!!! jeg blir klippet!!! Det nytter ikke å protestere, Kjersti har gjort dette tusenmillioner ganger før og plutselig har jeg ny frisyre. Jeg fikk en praktisk-kul sveis og ble egentlig ganske fornøyd med den. Da Kjersti kom med klosaksa protesterte jeg veldig, men det gikk bra til slutt det også. Det beste var belønningen, hundekjeks og lefse fra Kjersti, det aller beste jeg har smakt.
Etterpå måtte jeg danse litt rundt i den nye frisyren min og erte Muttern litt. Ho hadde fått sommerfrisyren av en barbermaskin og så litt rar ut. Egentlig var jeg litt misunnelig, tenk så deilig med så lite pels i sommervarmen.
Fattern var bare stolt av dattera si. Han hadde akkurat blitt ett år da jeg ble født og var en veldig leken, kul og ung far. Vi fant tilbake litt av det kule forholdet nå også.
Det var godt å være på besøk hos Kjersti og gjengen men jeg måtte hele tiden ha kontroll på hvor Mamma var. Da Mamma gikk inn på et lite rom i huset uten meg, ble jeg litt shaky. Da Mamma gikk ut gjennom grinda og bort til bilen uten meg ble jeg kjemperedd. Heldigvis kom ho tilbake igjen.
Plutselig var besøket slutt og vi skulle kjøre hjem til Trøndelag. Jeg ga bort gode Emmiklemmer til Kjersti, Muttern og Fattern. Kjersti fikk en Emmikopi som hun kunne varme seg på. Et sitteunderlag i tovet ull som ligner på meg, det kan Kjersti sitte på så ho ikke blir kald i rompa og ikke glemmer lille Sima.
|
|
|
Written by HAnne
|
|
Friday, 09 July 2010 23:00
|
Jeg har vært i den første barnebursdagen min, ever. Jeg har gleda meg i flere dager, og før vi dro avgårde måtte også jeg gre håret mitt. Mamma sa at jeg måtte oppføre meg pent, være snill jente og ikke søle altfor mye når jeg spiste. Jeg fikk også beskjed om at jeg måtte gå i bånd fordi ikke alle ungene var vandt med hund.
Det første jeg så når vi kom i bursdag, det var gårdskatten. Da glemte jeg alle gode manerer og testa ut både bånd og armene til mamma.
Etterpå gikk det bedre. Jeg fikk hilse på de ungene som ville hilse, og jeg fant meg en fin plass i skyggen.
Da ungene satt til bords og spiste pølser så fikk jeg en liten tur rundt gården. Da ungene hadde spist pølser i ca 7 minutter fikk jeg gå til bords og spise de deiligste rester.
Etter pølser er det lek i slike barnebursdager. Jeg og mamma ble et snikende gjemmested når ungene lekte "boksen går".
Etter pølser og lek, så er det kaker i slike barnebursdager. Mens ungene spiste muffins med rosa glasur, så drakk jeg vann fra hageslangen, tissa i brenneslet bak låven og bæsja forran døra til leieboeren.
Tilbake ved bordsettet var ungene forsvunnet og jeg tok oppvasken av 15 papptallerkner med rester av is, muffins og gele.
Utdelingen av godteposer gikk jeg glipp av fordi jeg var så opptatt med å følge gårdskattens bevegelser bak hekken.
Plutselig var det slutt. Det kom masse biler og ungene hoppet inn og vinka adjø. Jeg gjorde det samme, hoppa mett og sliten inn i bilen og vinka adjø til Sigrid 7 år.
Jammen var det arti med barnebursdag, håper jeg blir bedt i flere.
|
|
|
Written by HAnne
|
|
Thursday, 08 July 2010 00:00
|
|
Ferie er å ligge på ryggen i ei hvitkløvereng og sprelle med labbene høyt i været. Kløverenga er herlig og kjølig å kose seg i når sola går ned.
Jeg var ikke aleine i kløverenga. Fikk fort besøk av både Knott og Tuneflue. Disse skapningene var ekle, de stakk meg rundt øya og snuten. Etterpå klødde det helt forferdelig. Til slutt ble jeg lei. Jeg begynte å hoppe rundt for å skremme dem, men det mest effektive var å spise dem. Til slutt ga jeg opp og gikk inn og la meg. Når jeg våkna igjen var det morran og de var helt borte....
|
|
|
Written by HAnne
|
|
Wednesday, 07 July 2010 23:34
|
 Når jeg skal besøke Baloo så er det alltid så svingete vei. Jeg sitter bak i bilen og ser utover Østfoldlandskapet. Veien til Rakkestad er grei nok, så kjører vi gjennom sentrum og over jernbaneskinnene. Etter en liten stund ser jeg Glomma og Eidsberg kirke. Etter kirka ser jeg gjødselkummen som onkel Øyv har laga og så begynner den svingete veien etter mølla. Etter tusenmillioner svinger så kjører vi brua over Glomma og når jeg ser Vamma kraftstasjon så vet jeg hvor vi skal.
Når jeg endelig får komme ut av bilen blir jeg møtt av Karin, Kristoffer og Nicky. Hjertelig gjensynsglede og Baloo er ikke langt unna. Kattene blir sendt bort og der er han, godgutten Baloo. Litt sjenerte i starten begge to, sånnt går over.
Vanilla kom men da ble jeg litt redd. Hun var så fin at jeg var redd mamma tok med henne hjem i stedet for meg. Da Vanilla gikk tilbake på plassen sin så fikk jeg og Baloo gjøre akkurat hva vi ville. Vi rusla bare litt rundt og hadde det helt greit.
Inne i stua satt Ove, Kristoffer og Karin. Jeg tok koserunden mange ganger men aller helst ville jeg sitte hos Karin. Ho syntes jeg hadde blitt ei stor og fin jente siden i fjor. Godbiter fikk jeg også.
Baloo tok hele Emmioppstyret med stor ro. Når jeg kosa med hele familien hans, lå han bare og snorka litt. Han syntes sikkert jeg var ei snill venninne og jeg syntes han var en god kompis.
Da vi skulle fotograferes samarbeida vi godt i år også. En med hodet til fotografen og den andre med rævva til, det har blitt varemerket vårres. Men huff, vi glemte oss en gang og da klarte Karin å knipse dette bildet.
Plutselig ble det kveld og jeg måtte hjem. Jeg sovna i bilen og merket ikke svingeveien hjem igjen.
Foto: Karin Stave
|
|
|
Written by HAnne
|
|
Wednesday, 07 July 2010 21:40
|
 Jeg er på ferie hos "bestemor". Jager rev jager katt, passer på ditt og passer på datt. Det er ille varmt her, så jeg har fått litt heteslag, men innimellom alle slaga har jeg opplevd masse. I kveld så har jeg vært på besøk hos Baloo, han er kjempesøt og grei. Vanilla ble jeg litt redd, så da måtte jeg passe ekstra på mamma. Nicky fikk jeg også hilse på. Arti å se noen som er så lik meg, jeg har altså vært på Kennel Lidabamsen i kveld.
Tidligere i ferien har jeg gått tur i Hafjell, lekt gjemsel med en haug med unger, nesten sett en hoggorm og ellers spist og kost meg. Godt å komme til "bestemor", hun stekte ei hel rådyrsteik bare til meg.
Tror jeg må skrive flere historier fra ferien en annen gang, for nå er det natta og jeg er så trøtt etter en lang dag.
|
|
|
