Noen sier at jeg har lagt på meg i ferien, at jeg liksom har blitt litt rundere om midjen. Jeg selv har et par forklaringer på det: 1: Nesten 3 uker sammen med bestemor, 2: Varmt i ferien, så varmt at jeg ikke kunne gå 3 turer hver dag.

Nå som ferien og bestemorbesøket er over må jeg begynne å trene litt igjen. Nå blir det vekttrening i treningsstudio!

Neida, det er ikke så ille som beskrevet. Det var mamma som måtte innom trimrommet på jobb og selvfølgelig tok hun et bilde da jeg sjekka utstyret. Jeg ble nok litt rundere i ferien men nå begynner jeg å få passe Emmivekt igjen, uten styrketrening. Det var i allefall mye spennende å lukte på i trimrommet.

Jeg finner så mye rart når jeg går tur. I ettermiddag fant jeg en pizzaeske i veikanten, og ved siden av esken så lå hele pizzan innpakket i plast.

Jeg fikk det veldig travelt, men mamma var ett hakk forran meg og fjernet plasten før jeg spiste den. Ahh så godt, en halvtint og ustekt Grandis med kjøttdeig og løk. Jeg spiste opp alt, slikka gresset over flere kvadratmeter, sjekka både plasten og esken til slutt.
Da jeg var ferdig med å spise så sier mamma: "Stakkars den som skulle ha Grandis til middag i dag og mista den i veikanten".

Vettu, hvis noen er så dumme at de mister pizzan sin på veien, så kan de bare ha det så godt. Hadde ikke jeg gått forbi så hadde nok Kråka og Sjura tatt den like fort.

Grændis = ille godt!

Endelig kom bestemor på besøk. Ho var her i 4 dager. Ho kunne gjerne vært lenger, for ho ga meg så mange godbiter både her og der. Nå har jeg lært å tigge godbiter både på kjøkkenet og ved stuebordet.
Ikke bare bestemor som var på besøk, kusine Karoline var også her. Kjempegodt med flere folk i huset for da skjer det noe nesten hele tiden.
"Nå blir det hverdag igjen med striskjorte og havrelefse" sier mamma. Jeg synes det er dumt at ho bruker slike ordtak som inneholder ord som betyr mat.

Denne katten er jeg nesten venn med.
Når vi går i buskaset langs jernbanen, så ligger han ofte der og soler seg. Han er nok gammel og klok for han springer ikke når jeg kommer for å si hei. Han ligger og spytter mot meg og freser litt. Hvis jeg kommer altfor nærme så kan han reise seg og fekte litt. En gang så løp han inn i det lange gresset men det var fordi jeg hoppet mot han.
Nå har vi altså blitt nesten venner. Vi snakker litt sammen, men på forskjellig språk. Han spytter, freser og fekter mens jeg klynker, voffer og logrer med halen.
Jeg skjønner jo ikke en døyt av hva han snakker om mellom spytteklysene men jeg synes han er en grei kar. Nå har jeg lært meg at han vil ha minst en halvmeters klaring mellom oss og det er jo en grei deal.
Det er bare en ting jeg ikke skjønner; Når det regner så ligger han ikke på plassen sin.

Jeg finner så mye rart når jeg går tur.

I kveld så fant jeg fire fisker under ei gran i skogen. De hadde nok ikke vært der så lenge, for de så helt urørte ut. Jeg lukta litt på dem men jeg brydde meg ikke om å smake på dem.

Det har jo regna så gæli i Trøndelag i sommer, at ørreten svømmer i skogen. De har svømt langt også, for det er mange kilometer til nærmeste ørretvann.

Ahhh, jeg er så mett. På turen i fjæra i kveld fant jeg ei hel bøtte med Innherreds Sodd. Selvfølgelig spiste jeg opp alt. Turen hjem gikk veldig sakte og nå vil jeg bare sove helt til i morgen.

Kom plutselig til å tenke på en historie jeg fikk høre på forsommeren.
Mamma og jeg var ute og gikk tur og så traff vi et ektepar som også gikk tur. Kona spurte pent om å få hilse på meg og det var jeg selvfølgelig klar for, jeg er jo en kosehund.
Videre fortalte kona om da ho var lita og en butikkeier på Levanger som hadde Nuffer i en årrekke. Hun turte knapt gå forbi den butikken og i allefall ikke gå inn der, for på trappa lå det alltid en stor svart hund som så fryktelig skummel ut. Da ho ble litt eldre forsto ho at den hunden overhodet ikke var farlig, det var bare å skreve over den og gå inn i butikken. Den store svarte hunden lå bare rolig på butikktrappa og hilste kundene velkommen. Butikkeieren med Nuffene var godt kjent i Levanger, kanskje jeg får høre flere historier en annen gang.

"Er du en Chow Chow?" Ei dame spurte meg om det i dag. Jeg ble bittelitt fornærma. Vel Chow Chow er bedre enn blandingshund, noen spurte meg i vinter om jeg var det. Nei jeg bryr meg ikke så mye om det, det finnes jo uttallige hunderaser og jeg vet jo ikke om alle selv engang. Faktisk er det bedre at jeg blir snakket til og lagt merke til, enn at de ikke bryr seg om meg i det hele tatt. Chow Chower er fine dem.

Endelig kom dagen som jeg har gleda meg til lenge. Vi dro til Biri for å besøke Muttern, Fattern, Bruttern og Kjersti.
Etter litt om og men med meg, Muttern, Fattern, Bruttern og Amanda sammen, så ble det til at jeg fikk løpe rundt i hagen med Muttern og Fattern. Jeg ble vist rundt i hagen av Muttern og Fattern men aller mest ville jeg ha kos av tidligere matmor Kjersti.
Plutselig tar Kjersti fram saksa og jeg må stå rolig på et høyt bord. Hjelp!!! jeg blir klippet!!!
Det nytter ikke å protestere, Kjersti har gjort dette tusenmillioner ganger før og plutselig har jeg ny frisyre.
Jeg fikk en praktisk-kul sveis og ble egentlig ganske fornøyd med den. Da Kjersti kom med klosaksa protesterte jeg veldig, men det gikk bra til slutt det også. Det beste var belønningen, hundekjeks og lefse fra Kjersti, det aller beste jeg har smakt.

Etterpå måtte jeg danse litt rundt i den nye frisyren min og erte Muttern litt. Ho hadde fått sommerfrisyren av en barbermaskin og så litt rar ut. Egentlig var jeg litt misunnelig, tenk så deilig med så lite pels i sommervarmen.
Fattern var bare stolt av dattera si. Han hadde akkurat blitt ett år da jeg ble født og var en veldig leken, kul og ung far. Vi fant tilbake litt av det kule forholdet nå også.

Det var godt å være på besøk hos Kjersti og gjengen men jeg måtte hele tiden ha kontroll på hvor Mamma var. Da Mamma gikk inn på et lite rom i huset uten meg, ble jeg litt shaky. Da Mamma gikk ut gjennom grinda og bort til bilen uten meg ble jeg kjemperedd. Heldigvis kom ho tilbake igjen.